Skråstrek (/)
Skråstrek har flere funksjoner. Den viktigste er å skille mellom alternativer. I sammenhengende tekst er det best å ikke bruke skråstrek, særlig hvis det er uklart hva skråstreken står for. Et alternativ til skråstrek er å bruke ordet og eller .
Skråstrek mellom enkeltord skriver du slik:
- buss/tog
- ja/nei
- han/hun
- og/eller
Når alternativene består av to eller flere ord, skal du bruke mellomrom før og etter skråstreken:
- kommer / kommer ikke
- hjemme / på arbeid
Kolon (:)
Når vi ønsker å peke på noe som kommer etter, kan vi bruke kolon.
- Kjerneverdiene til en kommune kan være: raus, interessert, modig og kompetent.
- Dette må dere ta med: vannflaske, tursko og turmat.
Semikolon (;)
Semikolon bruker vi når vi ønsker å knytte sammen to setninger som har en kortere stans enn punktum og en lengre stans enn komma mellom seg. Semikolon er altså en mellomting mellom punktum og komma.
HUSK
Det skal være liten forbokstav etter kolon når det som kommer etter, ikke er en helsetning.
EKSEMPEL
I går gikk vi tur; i dag skal vi sykle.
Komma (,)
Ikke vær redd for å sette komma. Vanligvis setter vi for få komma.
Men først må vi minne om forskjellen på en helsetning og en leddsetning. En helsetning kan stå alene og gi mening, mens en leddsetning alltid er del av en helsetning. De fem viktigste kommareglene finner du nedenfor:
1. Det skal være komma etter en leddsetning som står først i en helsetning.
Leddsetninger begynner ofte med ord som at, dersom, fordi, hvis, nå og da. Når du ser disse ordene i begynnelsen av en setning, skal setningen etter all sannsynlighet ha komma.
Eksempler
- Dersom kundene ønsker det, kan vi tilby produktet.
- Hvis alle skal gå i tog, må politiet lede det.
2. Når en setning starter med et infinitivsledd (for å…), skal det ikke være komma.
Eksempler
- For å søke på stillingen må du være kvalifisert.
- For å få bostøtte må du oppfylle visse kriterier.
3. Det skal være komma mellom sideordnede leddsetninger.
Når to eller flere leddsetninger står etter hverandre i en helsetning,setter vi komma mellom dem.
Ordene i fet skrift i eksemplene til høyre viser hvor leddsetningene begynner. Leddsetninger begynner ofte med at, dersom, fordi, hvis,når, da, hvordan, hva, hvilke, som.
Eksempler
- Bakgrunnen er at kommunens regelverk er delt inn i en forskrift om tildeling og en forskrift om tilbakebetaling, og at kundene stort sett er enten mottakere eller tilbakebetalere.
- Vi må finne ut hvordan vi skal løse denne oppgaven, og hvordan vi best kan samarbeide.
4. Det skal være komma etter en innskutt som-setning (relativsetning), også der som er utelatt, men underforstått.
Eksempler
- Dataene som ble innrapportert på denne måten, blir ikke vurdert av saksbehandleren.
- Beregnet med utgangspunkt i dem som har fått lån, koster forslaget 32,2 millioner kroner.
- Et annet tiltak arbeidsgruppen anbefaler, er å øke den økonomiske støtten.
5. Det skal være komma mellom to sideordnede helsetninger. To helsetninger som bindes sammen med og, eller, men eller for, skal ha komma mellom seg.
Eksempler
- Retten til grunnskoleopplæring ble innført 1. august 2002, og fra og med undervisningsåret 2002–2003 har det blitt gitt støtte til slik opplæring.
- Elevene kan tilegne seg det faglige innholdet på flere måter, men den vanligste er fortsatt tradisjonell klasseromsundervisning.