Gravide og risiko for alvorlig covid-19
Risiko for alvorlig sykdom blant gravide som blir smittet med koronavirus er lav. Samtidig viser internasjonale studier at gravide har noe høyere sannsynlighet for alvorlig forløp av koronasykdom enn ikke-gravide, og at risikoen er høyest i siste del av svangerskapet. Det kan skyldes at gravide får større belastning på hjerte og lunger etter hvert som barnet i magen vokser, og derfor er mer utsatt for alvorlig forløp hvis de først blir syke.
Hva vet vi om covid-19 og risiko for gravide
I en stor litteraturgjennomgang om covid-19 hos gravide har studier så langt vist:
- Gravide har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse av covid-19 enn kvinner som ikke er gravide, selv om risikoen for begge grupper er svært lav.
- Det er mulig at en større andel av gravide som blir smittet med covid-19 ikke får symptomer, men det kan også skyldes at friske gravide blir testet i større grad. De vanligste symptomene hos gravide er hoste og tung pust. Det kan se ut til at feber og moderate allmennsymptomer er mindre vanlig enn blant ikke-gravide.
- Gravide med covid-19 som får symptomer har noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator.
- Risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19 er de samme som for andre: underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme. Se Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende.
- Gravide med minoritetsbakgrunn har noe høyere risiko for alvorlig sykdom enn andre gravide.
- Noen studier tyder på at risikoen for for tidlig fødsel er noe høyere hvis mor har covid-19. Men det gjelder ikke spontane fødsler, og kan være knyttet til hvordan man har valgt å behandle gravide covid-19 pasienter på ulike steder.
- Det er ikke vist at covid-19 i svangerskapet øker risiko for spontanabort.
- Det har vært enkelte tilfeller av smitte fra mor til barn før eller under fødsel, men dette er svært sjeldent. I de tilfellene hvor det har skjedd, har det gått bra med barnet.
I undersøkelsene er forekomst og risiko for alvorlig sykdom hos gravide med covid-19 dels sammenlignet med risikoen hos gravide uten covid-19, dels med risikoen hos ikke-gravide i samme aldergruppe og dels bare observert og beskrevet. Vi understreker at tallene er usikre, bl.a. fordi mange land i stor grad tester gravide for koronavirus uavhengig av symptomer. Noen land har hatt rutiner for å forløse alle gravide med påvist covid-19 med keisersnitt og også på andre områder behandlet dem annerledes enn gravide uten påvist covid-19. Usikkerheten er stor, noe som avspeiler seg i forskernes konklusjoner.
Vaksinasjon av gravide
Risikoen for alvorlig koronasykdom hos den gravide øker utover i svangerskapet. Vaksinasjonen gjennomføres som et føre-var-prinsipp fortrinnsvis i 2. og 3. trimester, da det er flest oppfølgingsstudier fra disse trimesterne. Det er ingen studier så langt som viser negativ innvirkning på svangerskapet, selv tidlig i graviditeten.
Vi anbefaler derfor gravide kvinner som er i 2. og 3. trimester, vaksinasjon med mRNA-vaksine mot koronavirus med mindre det er risikofaktorer hos mor eller høy smitterisiko som tilsier vaksinasjon i første trimester. Risikoen for alvorlig sykdom vil være høyere også i 1. trimester hos gravide med underliggende sykdom.
Det er ikke kunnskap som tilsier at vaksinasjon i første trimester gir risiko for verken mor eller barn, men det er fortsatt begrenset erfaring. Flere land har derimot valgt å anbefale vaksinering i svangerskapet, uavhengig av trimester. At en kvinne har fått vaksine i 1. trimester, er ikke indikasjon for svangerskapsavbrudd eller tidlig ultralyd.
Koronavaksine anbefales til kvinner som planlegger å bli gravide for å beskytte dem mot smitte i tiden før de blir gravide og gjennom hele svangerskapet. Det er ikke nødvendig å vente med å bli gravid til etter vaksinasjon. Også kvinner som får/planlegger IVF-behandling anbefales vaksine. Dette er særlig viktig ved økt smitterisiko, for eks. ved uvaksinerte personer i husstanden eller ved økt risiko på jobb. Dersom kvinnen er tidlig gravid når hun får første dose, er det ikke vist i studier at dette har negativ innvirkning på svangerskapet. Andre vaksinedose anbefales da gitt i 2. trimester.
Den gravides partner og andre husstandsmedlemmer kan redusere risiko for smitte til den gravide ved å la seg vaksinere når/dersom de får tilbud om det.
Vaksinering i svangerskapet kan beskytte både mor og barn mot å bli syk med covid-19. Kvinner som vaksineres i svangerskapet, vil danne antistoffer mot koronaviruset som så overføres til barnet - særlig i siste del av svangerskapet (uavhengig av når kvinnen er blitt vaksinert). Derfor kan vaksinasjon av gravide bidra til å beskytte barnet de første månedene etter fødsel.
Data fra land hvor gravide er vaksinert viser at koronavaksinasjon med ikke-levende vaksiner som mRNA-vaksiner og virusvektorvaksiner ikke gir uheldig påvirkning på svangerskapsforløp, verken for mor eller barnet i magen.
Doseintervall
Kunnskap om vaksinasjon av gravide mot koronasykdom kommer i hovedsak fra land som har vaksinert gravide i mange måneder allerede. Gravide vil få tilbud om to doser med 3-8 ukers intervall med en av de to mRNA-vaksinene som er tilgjengelig i Norge.
mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og Moderna (Spikevax) anses som likestilt med tanke på effekt og sikkerhet for gravide.
Et fleksibelt intervall er viktig slik at de som har kommet langt i svangerskapet har mulighet til å bli fullvaksinert før fødsel, mens for de som starter vaksinasjon tidligere i svangerskapet kan det tillates et lenger intervall. Best beskyttelse får man etter andre vaksinedose. Dersom vaksinasjonsløpet ikke blir fullført i svangerskapet, kan vaksine også gis i barseltiden når kvinnen er i form til det.
Bivirkninger
Det er ikke sett andre bivirkninger etter vaksinasjon hos gravide kvinner sammenlignet med ikke-gravide kvinner på samme alder.
I oppfølgingsstudier av vaksinerte gravide rapporteres det at gravide kan få de samme, vanlige bivirkningene som kvinner i samme alder. Det betyr at de kan få smerter i armen, slapphet, kroppsverk og feber. Bivirkningene er kortvarige og går over i løpet av én til to dager.
Det er ikke holdepunkt for at koronavaksinene påvirker kvinners fruktbarhet. Det har vært rapportert om menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering, men foreløpig vet vi ikke om slike hendelser opptrer hyppigere etter vaksinering enn normalt.
Influensavaksine
Vi anbefaler at alle gravide i 2. og 3. trimester, og gravide i 1. trimester som også har risikofaktorer, i tillegg tar sesonginfluensavaksine. Dette gjelder uavhengig av koronavirusvaksine.
Forebygge smitte
For å forebygge smitte hos gravide, gjelder de samme rådene som for befolkningen ellers: god håndhygiene og begrens fysisk kontakt med andre enn dine nærmeste (hvem som er dine nærmeste bestemmer du selv, men det er vanligvis de du bor med). Fullvaksinerte anses som godt beskyttet mot alvorlig sykdom. Uvaksinerte kan diskutere muligheten for hjemmekontor med arbeidsgiver.
Hvis noen av de nærmeste har symptomer på luftveisinfeksjon, bør den gravide begrense samværet med disse hvis det er mulig, og ellers ha god håndhygiene og følge andre grunnleggende smittevernråd.
Helsepersonell som er gravide
Helsepersonell skal bruke anbefalt personlig beskyttelsesutstyr ved mottak og behandling av pasient med mistenkt, sannsynlig eller påvist covid-19 uavhengig av helsepersonells vaksinasjonsstatus, se:
For uvaksinert og delvaksinert helsepersonell som er gravide, er det anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler pasienter med sannsynlig, mistenkt eller påvist covid-19, så langt det er mulig. Fullvaksinert helsepersonell vil ha effektiv beskyttelse gjennom vaksinen og ved at de bruker anbefalt personlig beskyttelsesutstyr, og kan jobbe som vanlig.
For helsepersonell som er gravide og som i tillegg har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefaler vi omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko. Dette gjelder uavhengig av vaksinasjonsstatus.
Svangerskapsoppfølging
Det er anbefalt at all svangerskapsoppfølging skal følge vanlige retningslinjer. Kvinner som har symptomer på luftveisinfeksjon, eller som har påvist covid-19, må kontakte helsetjenesten før avtalte kontroller for å finne ut hvordan disse kan bli gjennomført.
Dersom den gravide er bekymret for egen eller fosterets helse, vil det bli gjennomført ekstra undersøkelser etter vanlige kriterier. Norsk gynekologisk forening har utarbeidet råd om svangerskapsoppfølging for kvinner i forbindelse med covid-19-utbruddet.
Uvaksinerte gravide som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, bør diskutere med egen lege om det er grunn til å være ekstra forsiktig, og om det er behov for å tilrettelegge på arbeidsplassen. Ved økt smitterisiko i samfunnet og ved arbeid hvor man ikke kan ivareta råd om anbefalt avstand til andre, bør omplassering til andre oppgaver vurderes.
Fødsel og barseltid
Det er foreløpig usikkert om koronaviruset kan smitte fra mor til barn før eller under fødsel. Barn født av mødre med covid-19 og som ble smittet etter fødsel, har hatt milde eller ingen symptomer. Det har vært enkelte studier som kan tyde på at det er mulig at barnet kan smittes før fødsel, selv om dette er svært sjeldent. Viruset smitter først og fremst ved dråpe- og kontaktsmitte. Syke mødre kan smitte sitt nyfødte barn etter fødsel, og skal da følge smittevernråd gitt av helsepersonell.
Fødende kvinner som har fått påvist covid-19 like før fødsel, kan være sammen med sitt nyfødte barn etter fødselen med mindre mor er alvorlig syk, eller barnet er svært prematurt eller sykt.
Sykehus skal tilrettelegge for tilstedeværelse av partner/nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) før og under fødselen, og i barseltiden.
Føde- og nyfødtavdelingene i Norge er beredt til å håndtere en fødende kvinne med påvist covid-19 og hennes barn, og det nyfødtmedisinske miljøet i Norge har utarbeidet prosedyrer for dette i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Etter hjemreise fra sykehuset er det viktig å huske at nybakte mødre kan være sårbare og trenge støtte fra de rundt, også under koronapandemien. De som kommer på besøk til nyfødte, bør være friske og symptomfrie.
Amming
Det er ikke påvist koronavirus i morsmelk hos kvinner med covid-19-infeksjon der dette er undersøkt. Kvinner med covid-19-infeksjon kan derfor amme som normalt. Dette er også rådet fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Ammende kan vaksineres.