.
Miljørettet helsevern er viktig i kommunens folkehelsearbeid. Dette gjelder faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på helsa. Blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Målgruppa er personer som oppholder seg i kommunen, men ikke er i en arbeidssituasjon (der gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser).
Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn. For å kunne gjøre dette er vi til en viss grad avhengige av å få henvendelser fra publikum
Noen saksområder innen miljørettet helsevern:
- ha oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer
- vern av drikkevannskilder i samarbeid med Mattilsynet
- forurensning til luft, jord og vann
- støysaker, f.eks. støy fra trafikk, industri, konserter/kulturarrangementer, bygg- og anleggsvirksomhet.
- strålingskontroll, f.eks. radon, elektromagnetisme og UV-stråling (solarier).
- behandling av avfall og avløpsslam
- hygieniske forhold i bygninger
- gi godkjenning og ha tilsyn med barnehager og skoler
- friluftsbad, bassengbad, og campingplasser
- helseaspekt i planlegging, f.eks. uttalelser til regulerings- og bebyggelsesplaner, byggesaker og universell utforming
- forebygge ulykker
Kommuneoverlegen kan kreve at saker som innebærer negativ innvirkning på folks helse, eller som er brudd på lov eller forskrift blir rettet opp.
Folkehelseloven
Forskrift om miljørettet helsevern
.