Konsesjon
Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, uten å søke konsesjon. Erverv av tomt som kommunen har lagt ut til bolig- eller fritidsformål, og erverv av ubebygd areal som i kommune- eller reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksformål, er også som regel konsesjonsfritt.
Skjemaet egenerklæring om konsesjonsfrihet skal dokumentere at ditt erverv er konsesjonsfritt.
Skjemaet skal bekreftes av den kommunen der eiendommen ligger. Deretter skal det legges ved hjemmelsdokumentet (skjøte, festekontrakt eller lignende) når dette sendes til tinglysing til Kartverket.
Dersom ervervet ikke er konsesjonsfritt, må du søke konsesjon. Søknad om konsesjon fremsettes på eget skjema, som sendes til kommunen der eiendommen ligger.
Boplikt
Det kan være boplikt på landbrukseiendommer, og på andre eiendommer. I noen tilfeller følger det av loven at det er boplikt på en eiendom. I andre tilfeller kan kommunen bestemme at det er boplikt på eiendommen, enten ved forskrift, eller i den enkelte sak.
Utfyllende informasjon finner du her:
Konsesjonsplikten gjelder hovedsakelig for
- bebygde eiendommer over 100 dekar eller 35 dekar fulldyrket jord
- ubebygde eiendommer over to dekar
I tillegg kan overdragelse av eiendom være unntatt konsesjonsplikt på grunn av eiendommens karakter (størrelse) eller erververens stilling.
Ved landbrukseiendommer må konsesjonservervet være i tråd med konsesjonslovens formål. Det betyr at det bl.a. skal tas hensyn til framtidige generasjoners behov, friluftsinteresser og bosetting. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.
- Hovedregelen er at du kan overta en eiendom som er opptil 100 dekar og dyrket jord opptil 35 dekar, uten å søke om konsesjon.
- En tomt som er lagt ut til bolig- eller fritidsformål
- De fleste typer leiligheter.
- Ubebygd areal som ikke skal brukes til landbruk
- Overtakelse av eiendom fra nær familie
- Når den som overtar eiendommen er odelsberettiget, men da har eiendommen boplikt.
Som regel må du sende inn et skjema om egenerklæring om konsesjonsfrihet. Dette gjør du til kommunen.
Dersom eiendommen er en landbrukseiendom og ikke er fritatt for konsesjon, må du søke kommunen om konsesjon.
Hvis du ikke har tenkt å bo på eiendommen må du søke om konsesjon uten boplikt.
Du må bruke skjema fra Statens landbruksforvaltning når du skal søke om konsesjon eller egenerklæring om konsesjonsfrihet.
Legg ved kopier av hjemmelsdokumentet (skjøte), kontrakt og takst hvis slike dokumenter finnes.
Boplikt betyr at noen må bo på en eiendom.
Det kan være boplikt på landbrukseiendommer, og på andre eiendommer. I noen tilfeller følger det av loven at det er boplikt på en eiendom. I andre tilfeller kan kommunen bestemme at det er boplikt på eiendommen, enten ved forskrift, eller i den enkelte sak.
Hva skjer hvis boplikten ikke blir oppfylt?
Kommunen har ansvar for å kontrollere og følge opp brudd på boplikten. Brudd på boplikten kan føre til at eiendommen blir tvangssolgt.
Boplikt kan settes som vilkår for konsesjon. Kommunen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, om boplikten skal være en personlig plikt for eier, og hvor lenge boplikten eventuelt skal vare.
Personlig eller upersonlig boplikt
Personlig boplikt betyr at den som har skaffet seg eiendommen må bo der selv. Personlig boplikt oppfylles ved at du er registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret. Upersonlig boplikt betyr at noen må bo på eiendommen, men at dette ikke trenger å være deg. Upersonlig boplikt oppfylles dermed ved at noen er registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret.
Les mer om boplikt på landbruksdirektoratet
Skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom m.v. finner du her. (PDF, 221 kB)
Lover / Regler:
Konsesjonsloven