Omdisponering etter jordloven av dyrka og dyrkbar jord. Omdisponering etter jordloven § 9 er nødvendig dersom dyrka jord og dyrkbar jord skal benyttes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Dette kan være oppføring av bygg, tilplanting av skog på dyrka mark, anlegg av dammer eller deponi hvor det ikke er krav til regulering. Uttak av jord, masse og torv rammes også av forbudet. Sterkt vern etter jordloven Tiltak som omfattes av begrepet «jordbruksproduksjon» behøver ikke omdisponeringstillatelse etter jordloven. Dette omfatter bl.a. bygninger direkte tilknyttet drifta av eiendommen som våningshus og driftsbygninger. Anlegg av nødvendige driftsveier, gårdsveier, fangdammer med formål å være et økologisk rensetiltak og vegetasjonssoner som tar sikte på å hindre erosjon av den dyrka jorda dekkes også av begrepet «jordbruksproduksjon». Oppføring av kårbolig krever imidlertid tillatelse til omdisponering. Dyrka eller dyrkbar jord skal ha sterkt vern etter jordloven. Kommunen kan i «særlege høve» gi dispensasjon etter jordloven dersom den etter en samlet vurdering av forholda finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Søknader som kun omfatter omdisponering etter jordloven (ikke delingssaker) sendes Teknisk/Næringsavdelingen for behandling. Det er ikke eget søknadsskjema for slike saker. Mer informasjon om omdisponering finnes hos Landbruksdirektoratet. Mer info om jordbruksproduksjon – rundskriv om omdisponering og deling se del 6.3 Publisert av Inger Lise Flotnes Sist endret 29.11.2023 11.55